Tarifforhandlinger (kapittel 12)

1) Hva er de viktigste forklaringene på at forskjellige yrkesgrupper har ulik lønn?
Det e rikke rettferdighetsprinsipper som avgjør hva lønnen blir etter utdannelsen. Tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft kan ha stor betydning enn erfaring og utdanning, og lønna kan bli satt etter det.
En viktig forklaring på at forskjellige yrkesgrupper har ulik lønn er på grunn av ulike forhold, som for eksempel:
• Forskjellene mellom typiske kvinne- og mannsyrker:
- Selv om to forskjellige yrkesgrupper kan ha like lang utdanning kan lønnen være forskjellig. Mange mener at dette skyldes på grunn av de ulike de som tjener minst er de yrkes gruppene som er typiske kvinneyrker, som for eksempel servitører og sykepleiere. De typiske mannsyrkene har oppnådd gode tariffavtaler, som kvinneyrkene ikke har oppnådd i samme grad. Dette har gjort at vi har fått store lønnsforskjeller mellom kvinner og menn.

• Forskjellen mellom privat og offentlig sektor:
- Yrker som elektrikere, snekkere og siviløkonomene er som regel private bedrifter, og er yrker som er nødvendige for de offentlige sektorer, med det oppstår det konkurranse mellom offentlig og privat sektorer om en best mulig arbeidskraft.
- Eiere av firmaer har økonomiske muligheter som gjør at de kan lokke med høy lønn for å få de mest erfarne og dyktige arbeiderne. Det offentlige har ikke den samme muligheten.

• Lederansvar:
- Ved å være leder følger det med større ansvar og risiko, og får med det høyere lønn enn andre ansatte.
- Det finnes ingen lover eller regler som setter grenser for hvor mye en leder skal tjene.


2) Studer tabellen side 168. Hva sier den om lønnsforskjeller mellom s.k. kvinneyrker og mannsdominerte yrker? Hvordan forklarer du disse forskjellene? Bør noe gjøres? Hvorfor? Hvorfor ikke?

3) Organisasjonene i arbeidslivet: Nevn noen av de største arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene.
Noen av de største arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene:
• Staten: Fornyings- og administrasjons og kirkedepartementet (FAD)
• Kommunal sektor: KS
• Oslo kommune
• Spekter (blant annet helseforetakene)
• HSH (Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon)
• KA - Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon
• NHO - Næringslivets hovedorganisasjon
• UNIO
• YS
• LO
• Arkitektenes fagforbund
• Den norske lægeforening
• Den norske tannlegeforening
• Den norske veterinærforening
• Krigsskoleutdannede offiserers landsforening
• Naturviterne
• Norges Juristforbund
• Norsk Lektorlag
• Norsk Psykologforening
• Samfunnsøkonomenes Fagforening
• Siviløkonomene
• Tekna


4) Velg deg et yrke. Hvilken arbeidstakerorganisasjon er det sannsynlig at du vil være organisert i? Gjør rede for hvordan "din" organisasjon argumenterer for "dine" lønnskrav. Mener du kravene er rimelige?

Politi:
Det er mest sannsynelig at jeg da er medlem i politiets fellesforbund.
- Organisasjonen argumenterer for en reallønnsvekst med et mål mot å sikre rekruttering og beholde kompetente arbeidskraft.
- Jeg mener disse kravene er rimelige fordi kravene er moderate og ikke for store eller for små.


5) Tariffoppgjøret. Forklar følgende uttrykk:
• Streik: er et virkemiddel når ansatte går til felles arbeidsnedleggelse for å bedre arbeidsvilkårene
• Lockout: er en arbeidskamp der en arbeidsgiver hindrer ansatte fra å jobbe, i motsetning til en streik der ansatte nekter å jobbe.
• Mekling: er en prosess der en utenforstående person forsøker å få to eller flere parter med motstridende interesser til å finne en felles løsning og inngå forlik.
• Riksmeklingsmannen: er et norsk statlig embete som har til oppgave å megle i interessetvister mellom partene i arbeidslivet, det vil si tvister om opprettelse eller revisjon av tariffavtaler.
• Frivillig lønnsnemnd: tariffpartene fraskriver seg retten til selv å avslutte forhandlinger.
• Tvungen lønnsnemnd: må vedtas av Stortinget som egen lov.

GLOBALISERING

1. Globalisering, hva er det for noe? Formuler en definisjon som du mener er dekkende.
- Globalisering vil si at vi kan ta kontakt på tvers av landegrenser, samtidig som det oppleves som det naturlige. Det gjør at vi i dag kan si at vi lever i et verdenssamfunn.

2. Hvordan er DU påvirket av globaliseringen? Kom med eksempler fra egen hverdag, stort og smått, som du mener er et resultat av globalisering. På hvilken måte har globaliseringen ført til at din hverdag er annerledes enn for eksempel din bestemors, da hun var på samme alder som deg? Du har i lekse å snakke med bestemor (eller en annen "gamlis") om dette.
- når jeg er i et annet land så kan jeg ta kontakt med venner og familie som er hjemme. For eksempel hvis jeg trenger penger, så kan jeg ringe mammaen min, og få penger overført til kortet mitt.
- hvis jeg har venner som er utenlands, så kan vi bruke for eksempel facebook eller skype til å chatte og kommunisere med hverandre, så vi holder kontakten.

3. Hva er makt? Bruk læreboka og andre kilder. Med utgangspunkt i din forklaring, hvem har mest makt i Norge? Verden? Begrunn!
- makt er evnen til å få andre til å handle annerledes enn de ville gjort om de fikk velge selv.
- regjeringen har mest makt i Norge, fordi, fordi de bestemmer lover å regler som vi må ta hensyn til og følge, hvis ikke får vi konsekvenser.
- i verden mener jeg de store og rike landene er de som har mest makt, for eksempel USA.

4. Sett opp en liste over de du mener har mest makt over deg/ungdommen i dag.
- venner og miljø.
- foreldre
- politi
- politikere
- media
- forbilder

Kap. 8: Skaff deg innflytelse

1. Hvilke måter kan vi benytte for å vinne politisk innflytelse? Forklar.
- Vi kan ta i bruk mediene, radio, tv og aviser.
- Demonstrasjoner,
- underskriftskampanjer
- Organisasjoner
- Boikott og streik

2. Sivil ulydighet er ulovlig. Men finnes det likevel saker som er så viktige for deg at du er villig til å bryte loven?
- For eksempel oppholdstillatelse av nære venner eller familie.
- Hvis jeg hadde vært gutt, og aldersgrensen for å ta lappen for guttene hadde økt noen år.

3. Mediene kalles "den 4. statsmakt". Hvilke er de tre andre? Hvorfor kalles mediene dette? Gi eksempler på aktuelle saker som viser medienes dagsordenfunksjon og "vaktbikkjefunksjon".
- Dømmende makt (domstolene)
- Lovgivende (stortinget)
- Utøvende (regjeringa)

- Mediene kalles dette fordi de har veldig mye makt. Stort sett alt mediene bringer frem, blir hørt. Det som blir tatt opp i mediene påvirker folk til å gjøre endringer osv.


4. På hvilken måte kan medlemskap i en interesseorganisasjon være en vei til å oppnå politisk innflytelse?
- De som er medlem av organisasjoner kan spre budskap til venner og bekjente, slik kan de verve seg inn i organisasjonen. Jo flere medlemmer det er, jo lettere er det å få innflytelse på politikken.

5. Wang starter opp til høsten. Du er engasjert i saken og ønsker innflytelse over beslutningene, hvilke måter vil du forsøke å få innflytelse på? Begrunn.
- Orientere ungdomsskole elevene om hvor bra skolen er, og at de burde velge re for eksempel.

Facebook kulturen! "Vi over 60" - oppgave 3


Facebook kulturen har blitt en del av en ungdoms hverdag, for de alle fleste går det ikke en dag uten at de er på facebook. Det har blitt et område hvor man skaffer seg venner, kan sjekke hva som skjer og hvor de aller fleste også legger ut bilder og videoer av seg selv for å vise hvem de er.

Identiteten din på Facebook kan være litt skummelt å si noe om. Man kan være en helt annen der man sitter på tastaturet. Man kan kalle seg Ingrid og være 12 år, når man egentlig heter Roar og er 40. Dette er det mange som går på. Man burde heller ikke legge ut for mye om seg selv, du vet aldri hvem som sitter og leser innleggene dine. Det kan være den skumle naboen eller en innbruddstyv du ikke aner hvem er.
Kjønnsrolle har ikke mye å si på Facebook, der er gutter og jenter veldig jevne på det aller meste. Du kan gjøre akkurat det samme der, om du er gutter eller jente.
Når det gjelder rolle på Facebook, hvilken rollefigur har du, så er dette noe av det samme som på identiteten, du kan være en helt annen og derfor ha en falsk rolle. Man kan utenom det, velge litt åssen man vil være der, ingen sier at du skal være sånn eller sånn, men vær forsiktig med hva du legger ut og hva du sier, Facebook er nemlig et stort overvåkningsmiddel for Politiet.
En positiv sanksjon på Facebook er at man kan bli kjent med andre, rose og gi gode kommentarer også kan man chatte via internett. Og en negativ sanksjon med Facebook er at man kan misbruke andres bilder og identitet.